Utstillingen viser om lag 80 arbeider fra keramikere; sjeldne i dag siden de fleste holder fast på tradisjonen med dreiing samtidig som de bruker vedfyrte ovner. Følgende kunstnere deltar: Svein Narum (Lunde/Telemark), Elisa Helland-Hansen (Seimsfoss/Hordaland), John Skognes (Fjone/Telemark), Sidsel Hanum (Borøy/Aust-Agder), Hanne Heuch (Larkollen/Østfold), Eirik Gjedrem (Søgne/Vest-Agder), Ann Beate Tempelhaug (Søgne/Vest-Agder) og Günzler/Polmar (Oslo). Sistnevnte er et designfellesskap. Günzler er student ved Kunsthøgskolen i Oslo.

I tillegg vises utvalgte arbeider av keramikere fra Korea, Japan, Frankrike, England og Norge.

Utstillingen viser en stor variasjon i uttrykk fra hånddreide kopper i grov leire som er vedfyrt via delikate porselenskopper med maleriske kvaliteter til støpte kopper som er produsert i samarbeid med landets eneste fabrikk for teknisk porselen; Norsk Teknisk Porselensfabrikk i Fredrikstad.

Impulsene fra noen av de utenlandske keramikerne som er representert har preget uttrykket til en rekke ledende utøvere innen norsk kunsthåndverk.

Bak suksessen sto Astri Holthe og hennes mann Gerhard Holthe. Med solid forankring i de gamle håndverkstradisjonene, bygget Astri som eksperimentator, designer og idéskaper, og Gerhard som teknisk og forretningsmessig leder, etterhvert opp et effektivt produksjonsapparat.

Det interessante er å skape – det interessante er når produksjonen ruller.

(Astri Holthe til Sørlandske Tidende fredag 8. februar 1974.)

Astri Holthe var datter av gullsmed og urmaker Emil Ager-Wick. Hun gikk selv i gullsmedlære. Astri hadde en fantastisk drivkraft og energi. Hun begynte i det små med smykker etter egne tegninger; først i enkle lokaler i Hylleveien. Her ble det trillet glassperler håndsmeltet fra glasstaver.

Firmaet registrerte hun i 1943. Astri var designeren og fabrikkeieren. På den tiden var det nesten ikke smykker å få kjøpt; kvinnene hungret etter noe å pynte seg med. Hun designet og laget alle modellene selv. Rett etter krigen var det vanskelig å skaffe nok materialer, men Astri reiste ut i verden for å studere andre, nye og bedre fremstillingsmetoder og finne nye kilder til materialer. Ideene og de nye materialene tok hun med tilbake og driften ekspanderte i høyt tempo.

I 1949 var første byggetrinn ferdig i Barbudalen. I tillegg til produksjon av smykker ble det produsert pokaler, lysestaker, vaser m.m. I 1954 sto byggetrinn to ferdig. Videre ble fabrikken utvidet i 1967 og man kunne satse for fullt på eksport. I 1969 hadde fabrikken arbeid til 90 -100 personer, kontor lagerpersonell og selgere inkludert. Fabrikken hadde også eget fotballag. I 1973 kom 4. byggetrinn og etter hvert ble produksjonen utvidet med sølv- og gullsmykker.

Omsetningen i 1973 var 11,2 mill kr. Eksporten var 22 % (ca 2,5 mill kr). Viktigst var USA som importerte nær halvparten av dette. Resten ble eksportert bl.a. til Finland, Frankrike, England, Sverige, Danmark og Venezuela. Her hjemme reiste 6 selgere til enhver tid land og strand rundt.

To ganger i året ble en ny kolleksjon presentert; vår/sommer og høst/vinter. I 1965 talte kolleksjonen 12 000 modeller; alle designet av Astri Holthe.

Hennes design fulgte motebildet. Stilen var moderne samtidig som hun lot seg inspirere av norsk eldre tinn- og smykketradisjon i form av “gamle” brosjer, knapper, begere og pokaler.

Berit Marie Friestad (f.1949) bor og arbeider i Kviteseid i Telemark. Friestad har bl.a. hatt separatutstilling i Bomuldsfabriken Kunsthall (1998), Oslo kunstforening, Christiansands kunstforening og Risør kunstforening. Hun har deltatt flere ganger på Høstutstillingen, siste gang i 2010. Hun har utført en rekke offentlige utsmykkinger og er innkjøpt av Sørlandets Kunstmuseum, Norsk kulturråd og Aust-Agder fylkeskommune.

Hans Chr Østrem bor og arbeider i Arendal. En utstrakt interesse for vedfyring kombinert med en vanskelig periode i livet var utløsende for at en skjult kreativ kraft sprang fram. Østrem hadde ikke noe annet forhold til trevirke enn å bruke det til fyring. Veden måtte kløyves og plutselig, et stykke ut i kløyvinga, ser han ansikter i vedbitene; en kvist er et øye….

Herfra utviklet oppfinnsomheten seg via bruk av akrylfarger og spikking med kniv til en egen fantasiverden full av forskjellige figurer. Noen er fyrt opp, men noen er beholdt og inngår i utstillingen. Hver figur har sin egen personlighet og historie.

Annemor Sundbø er utdannet kunsthåndverker, tekstildesigner og faglærer i vev og tegning. Hun overtok en sjoddyfabrikk i 1983, Torridal Tweed og Ulldynefabrikk, noen kilometer nord for Kristiansand. En liten ullvarevirksomhet som resirkulerer ull. Sundbø overtok denne fabrikken i 1983 og har produsert ulldyner, soveposer og overmadrasser i resirkulert ull. Fillelageret på fabrikken har vært grunnlagsmateriale til flere bøker.

Fra Dolly Parton til brunost

I 2002 overrasket Arne & Carlos den etablerte moteverdenen med sin nytenkning i forhold til bruk av stoffer, snitt, mønstre. Deres første kolleksjon feiret Dolly Parton som stilikon – det var kitsch og humor i skjønn forening. Paret minnes begynnelsen slik: ”Vi kjøpte kjøkkenrutete stoff på salg hos Domus på Fagernes, dro hjem til Tonsåsen og spilte Dolly Partons låt Coat of many colours”, og der startet det hele. Senere har det blitt kolleksjoner inspirert av så vel gamle bunadstradisjoner som fasinasjonen for origami og papirbretting.

Arne & Carlos har en egen evne til å bryte grenser og se et kreativt potensiale i nye utfordringer. I 2007 ble Arne & Carlos invitert av TINE meierier til å lage en promotering av TINEs folkekjære brunost. Resultatet ble brunostgenseren ”cheese attack”, inspirert av det gamle åttitallsspillet Space Invaders, kombinert med det estetiske uttrykket til den populære Marius-genseren. Duoen arbeidet frem en abstrahert versjon som egnet seg som mønster. Genseren tok de senere med seg til Paris. Der oppdaget sjefdesigner for det japanske motehuset Commes des Garçons, Rei Kawakubo, genseren. Dette ble starten på julekolleksjonen Crystal Journey. Arne & Carlos utviklet luer, skjerf, halser, vesker, votter, gensere og de første julekulene for motehuset, som ble solgt for 800 kroner stykket! Det var denne overprisingen som initierte de første tankene om å lage en bok der folk kunne strikke kulene selv.

Julekuler og Påske hele året
Boken ”Julekuler” ble lansert i 2010 og markerte starten på Arne & Carlos’ nye virke. Boken ble en suksess, og året etter gav de ut boken ”Strikkedukker” med grunnoppskrifter på dukke og flere klesplagg. I år kom ”Påske hele året” med oppskrifter på påskepynt. Med bøkene har Arne & Carlos bidratt til fornyet interesse for norsk mønster- og strikketradisjon, og de har reist Norge rundt med sine ”strikkeworkshops” til stor glede for både unge og eldre.

Arne Nerjordet og Carlos Zachrison møttes på Esmod moteskole i Oslo, der Arne var lærer. Det ga grunnlaget for et begynnende samarbeid. Arne Nerjordet, f.1963, vokste opp på familiegården i Gausdal utenfor Lillehammer. Carlos Zachrison er f. 1970 i São Paolo i Brasil, med spansk mor og svensk far. Carlos er i tillegg utdannet statsviter.

 
Utstillingen er produsert av DogA i samarbeid med Nasjonalmuseet.

For ytterligere informasjon om utstillingen:
http://vandreutstillinger.nasjonalmuseet.no/produksjon/arne-carlos-eit-ferdaminne

Dette er siste utstilling i lokalene med adresse Langbryggen 21.